Avisinnlegg om Energi og klimaplan for Nord-Troms

Publisert i Nordlys 06.08.10

I løpet av juni måned har alle kommunene i Nord-Troms vedtatt en felles Energi og klimaplan. Planen har vært på høring i vår, og Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Kåfjord sendte inn et omfattende innspill som dekket alle planens delområder. Et par offentlige organer kom med innspill på begrensede områder, men ellers var MDG alene om å avgi høringsuttalelse.

Hovedmålet for Energi og klimaplanen er en CO2-reduksjon på 20% (i forhold til 1991-nivå) innen 2020. Siden utslippene i Nord-Troms i dag ligger 9 % over 1991-nivå, må den reelle reduksjonen opp i 29 %. Miljøpartiet De Grønne påpekte at planen bare hadde konkrete forslag til utslippskutt på ca 3 % av totalutslippene. Dermed ser 20 % reduksjon av utslipp innen 2020 mer ut som ønsketenkning en konkret planarbeid.

Holdningskampanjer
Innenfor transport pekte MDG på at holdningskampanjer bl.a. i forhold til småkjøring, vil kunne redusere bilkjøringen betydelig. Vi foreslo også mer konkret satsing på kollektivtrafikk (eks. flere bussavganger), flere kommunale hybridbiler og tre rene elbiler i hver kommune innen 2014. I tråd med veilederen for lokal klimaplanlegging, foreslo MDG at gjennomgangstrafikken burde holdes utenfor planen. Dette ville betydd mye for målsetningene i planen og det ville vært lettere å nå målene. Med bakgrunn i dette foreslo Miljøpartiet De Grønne en målsetning om reduksjon av biltrafikken (utenom gjennomgangstrafikk) med 30% innen 2020.

Når det gjelder utslipp fra jordbruk foreslo MDG opprettelse av minst et mindre biogassanlegg i hver kommune innen 2014. For virkelig å få ned de store metanutslippene fra gjødselkjellere foreslo vi kursing, tilrettelegging og tilskuddsfinansiering til kompostering. Planen tok opp hvordan bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler øker klimagassutslippene. Ut fra dette foreslo MDG at målsetningen om økologisk drift burde økes fra 15 % til 25 % innen 2020.

Innenfor energibruk foreslo Miljøpartiet De Grønne bl.a. at planen burde ha en oversikt over hvor store indirekte utslipp elkraft gir. Det kan være veldig motiverende fordi det vil vise hvor store indirekte klimagasskutt de planlagte reduksjonene av energiforbruk i kommunale bygninger vil gi.

«Tas til etteretning»
Rådmennene i Kåfjord og Storfjord skrev i saksframleggene at «Merknadene fra Miljøpartiet de grønne i Kåfjord er mange og gode». Konklusjonen var likevel kun at innspillene «tas til etterretning». Spørsmålet jeg stiller er: Hvordan kan man ta i mot gode forslag i en høringsprosess uten å gjøre annet enn å registrere det i arkivet?

I Nordreisa, Kvænangen og Skjervøy skrev administrasjonen «Uttalelsen fra De Grønne i Kåfjord inneholder noen kommentarer, noen forslag til nye tiltak og noen økte målsettinger. Forslagene er ikke behandlet i prosjektgruppa. Det foreslås derfor at forslagene tas opp til drøfting under den politiske behandlinga». Etter behandling i kommunestyrene kom ikke noen av forslagene fra MDG med i planen. Kommunestyrepolitikerne har fulldagsmøter med lange sakslister og tykke saksdokumenter. Derfor er det ikke så rart at de ikke fremmet forslagene. En kan nesten ikke forlange at de skal kunne vurdere og eventuelt innbake flere nye forslag i planen i løpet av et kommunestyremøte.

Men hvorfor kunne ikke administrasjonene legge fram noen forslag? Ved at de trekker fram prosjektgruppa, virker det som om de prøver å si at de ikke kunne komme med innstilling på noe prosjektgruppa ikke har vurdert. Men prosjektgruppa var ferdig med sitt arbeid. Samtidig var planen sendt ut på høring slik at innbyggerne skulle kunne komme med innspill og forbedringer. Er ikke normal prosedyre i høringssaker at man behandler forslagene skikkelig med begrunnelser for om forslagene kan tas med i planen eller ikke? Hvem skulle gjøre det? De som kunne og burde ha gjort dette er er administrasjonene i kommunene.

Pliktløp
Å ikke realitetsbehandle innkomne forslag gjør at hele høringsprosessen virker proforma og som et pliktløp. Det er også kommet fram at tidspress skulle være en grunn til en slik saksbehandling. Men når man lager en planprosess kan man ikke ha det slik at det ikke er tid til å behandle planen på en skikkelig måte. Hvor blir det av involvering og ‘bred og tilgjengelig medvirkning’? Dersom denne behandlingsmåten var en fastlagt del av planprosessen, håper jeg virkelig på bedre prosesser for behandling av interkommunale planer i framtida.

Av Tor Mikalsen

Talsperson, Miljøpartiet De Grønne i Kåfjord