Etter omleggingen av nettsidene forsvant alle gamle artikler fra MDG Kåfjord. Vår uttalelse til Klima og energiplanen fra 31. mai 2010 er verdt å publisere på de nye sidene.

Uttalelse til Kommunedelplan for energi og klima i Nord-Troms

Planen ser ut til å være en veldig fin med mange gode ønsker og «målsettinger». Hovedmålet er en CO2-reduksjon på 20% (i forhold til 1991-nivå) innen 2020. Dette er ikke veldig mye sett i forhold til de klimautfordringene vi står over for, men ut fra de virkemidlene kommunene har til rådighet er det et greit mål. Utslippene i Nord-Troms ligger i dag ca 9 % over 1991-nivå. Vi må altså senke utslippene med 29 % i løpet av 10 år.

I regionen har vi to store områder til sammen utgjør hele 59 % av utslippene. Dette er veitrafikken og landbruket. Både størrelsen og potensialet for kutt, gjør at det er rimelig å vurdere utslippskutt på disse områdene spesielt. I forhold til begge disse har planen som mål å senke utslippene med 5 %. Dette skulle utgjøre ca 3 % av totalutslippene.

Utover dette finner vi ikke konkrete forslag til utslippskutt i planen. Planen har med andre ord ingen konkrete forslag for hvor de resterende kuttene på 26 % skal komme. Planen har dermed ingen konkrete virkemidler eller indikatorer som styre oss inn mot målet. Kommunene har riktignok ikke virkemidler for innsats på alle områder, men man kan likevel spørre seg om hvor tallet 20 % kommer fra. Slik det nå ser ut i planen, kan 20 % reduksjon av utslipp innen 2020 se ut som ønsketenkning. MDG i Kåfjord mener derfor at planen er altfor dårlig på det grunnleggende målet. Tiltakene ikke er tilstrekkelige til å nå de målene man har satt seg.

Vegtrafikken
Klimaplanen tar på side 26 som utgangspunkt at siden Nord-Troms er en relativt spredt bebygd region, kan det ikke påregnes at kjørte kilometer vil bli redusert i planperioden. Vi mener at dette er en altfor passiv innstilling. Klimaproblemene er så alvorlige at også folk i spredtbygde strøk må ta sin del av utslippsreduksjonen. Blant annet vil vi peke på at undersøkelser har vist at småkjøringen under 3 km står for gjennomsnittlig 30 % av bilkjøringen. Dersom denne typen bilkjøring reduseres med 1/3 vil bilkjøringen totalt kunne reduseres med 10 %!

I veilederen til kommunal energi- og klimaplanlegging (1-2007) pekes det på at «i mange av landets kommuner står gjennomgangstrafikk på riks- og fylkesveger for en stor del av de mobile klimagassutslippene. Dette er noe kommunene har små muligheter til å påvirke. Utslipp fra gjennomgangstrafikk bør derfor plasseres i en egen boks og holdes utenfor videre kommunal planlegging.» Dette kunne man med hell gjort i denne planen også. Men et problem er vel antakelig at man ikke vet hvor stor andelen fra gjennomgangstrafikken er. Men veilederen sier videre at «For å få et godt bilde av transportomfanget lokalt og hvordan den fordeler seg på gjennomgangs- og annen trafikk, kan det være nødvendig å gjennomføre noen egne tellinger eller spørreundersøkelser.»

Vi mener at noen slike tellinger eller spørreundersøkelser bør gjøres. Ettersom veitrafikken er en av de to store utslippsgruppene i Nord-Troms må vi ha flere detaljer om hvordan dette fordeler seg. Ut fra det kan vi også lage bedre målsettinger og tiltak. Ved å trekke ut tungtrafikken og ha bedre tall å forholde oss til vil det være mer realistisk å lage nye målsetninger. Når dette er på plass tror vi ikke det er urealistisk å minske den regionale biltrafikken med 30 % innen 2020.

Planen nevner jo blant annet holdningsskapende tiltak i form av kampanjer, carpool og gå/sykle-aksjoner. I tillegg er det en god målsetning at man skal ha hybrid/elektriske biler i hver kommune innen 2014. Her mener vi imidlertid målsetningen bør være flere hybridbiler og tre rene elbiler. Når kommunene går foran på dette området vil folk se at elbiler er gode alternativer.

I handlingsplanen sies det at man skal jobbe for økt kollektivtrafikk – også innad i regionen, men det nevnes ingen konkrete mål. Det er dermed umulig å måle om kommunene jobber med dette framover. Dette avspeiler ikke noen spesiell vilje til å jobbe med kollektivtrafikk. Vi forventer at kommunene lager seg konkrete mål i forhold til kollektivsatsing (eks. flere bussavganger, subsidiering av regionalt buss-selskap etc.).

Planen sier at kommunene skal jobbe for at bredbåndinfrastruktur prioriteres. Men det gis ingen konkrete målsetninger. Bredbåndsutbygging kan også være viktig virkemiddel for å senke veitrafikken.

Jordbruk
Når det gjelder jordbruket kommer det ikke klart fram hvordan man skal få 5% reduksjon i utslipp innen 2020. Det er et klart mål om at 15% skal legges om til økologisk drift innen 2020, men dette vil ikke gi 5 % reduksjon totalt. Det eneste andre konkrete tiltaket vi kan finne er å delta i et forprosjekt for biobasert fjernvarmeanlegg for slakteriavfall og husdyrgjødsel innen 2014 (i regionen). Dermed er tiltakene ikke i tråd med målene.

Når det gjelder biobasert fjernvarmeanlegg for husdyrgjødsel er dette er i og for seg et godt tiltak, men større anlegg krever transport av gjødsel og innebærer dermed større kostnader og utslipp. I tråd med grønn politikk er det som oftest bedre å satse på småskala anlegg på den enkelte gård, eventuelt nabosamarbeid. Teknologi for små biogassanlegg finnes, men er kostnadskrevende for små gårder. Kommunene kan imidlertid legge til rette for og gi tilskudd til etablering av slike anlegg. Målsetningen må være å få i gang minst et slikt anlegg i hver kommune innen 2014.

I planen nevnes det også at «Metangassutslipp kan reduseres gjennom bedre lagring av husdyrgjødsel, kombinert med biogassproduksjon». Det kommer ikke klart fram hva det tenkes på her. Menes det bedre lagring kun kombinert med biogass eller tenker man på lagring for seg? Rankekompostering av husdyrgjødsel er et godt alternativ som minimerer utslipp av metan. Det krever en del kunnskaper og er mer mer jevnt arbeidskrevende en biogassanlegg. Tilgjengjeld er investeringene bare en brøkdel. Derfor er kursing, tilrettelegging og tilskuddsfinansiering til kompostering gode tiltak for å få ned metanutslipp fra jorbruk.

Planen sier at også det er ønskelig å «redusere bruken av mineralgjødsel og senke nitrogeninnholdet i fôr», uten at den sier hvordan. Det sies også at «Ved å ikke bruke kunstgjødsel og sprøytemidler, fjernes klimagassutslippene som kan relateres til produksjon og transport av disse innsatsfaktorene. Energikrevende transport og produksjon kan også reduseres ved at husdyrene utnytter grovfôret og beiter mer slik at innført kraftfôr kan reduseres.» Heller ikke her sies det noe om hvordan og hvor mye. Vi mener at enda sterkere satsing på økologisk jordbruk er den rette medisinen. Vi foreslår at målsetningen settes opp fra 15 % til 25 % økologisk drift innen 2020.

Forbruk
Som klimaplanen også sier gjelder utslippstallene kun utslipp innenfor kommunegrensene og ikke utslippene fra konsum av varer og tjenester hos innbyggerne i kommunene. Planen påpeker også at «forbruket av varer og tjenester som Nord-Troms’ befolkning står for gir i tillegg et stort klimagassutslipp. Dette fremkommer ikke i utslippsregnskapet.»

Det er svært viktig å jobbe for å redusere det store overforbruket av varer både i kommuneadministrasjonene og hos befolkningen. Her legges det opp til flere holdningsskapende tiltak. I tillegg kunne planen hatt med et anslag over kommunenes materielle forbruk per i dag. En må jo nesten vite hvor man er for å vite om man klarer å redusere forbruket framover.

Utslippstall per person
Ut fra tallene i kap 2.1.3 er det gjennomsnittlige utslippet i Nord-Troms 6,2 tonn per innbygger. Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet for Norge totalt, som er 11,5 tonn. I realiteten ligger vi nok ikke så veldig mye lavere enn landsgjennomsnittet. Dette kommer av at innenriks flytrafikk (over 100 meter) og utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen er tatt med i de nasjonale tallene og ikke i kommunene. Dette utgjør sannsynligvis 2-3 tonn per person. Det skal legges til at også nordtromsinger foretar en del flyreiser utenfor Norge og dette telles jo ikke med i regnskapet.

Energibruk
Når det gjelder energibruk har planen både god gjennomgang av status og gode målsetninger. Energiforbruket i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 10 % innen 2014, og 20 % i 2020. Ettersom vannkraft er så dominerende vil dette ikke få store direkte konsekvenser for klimautslipp. Likevel er jo energiøkonomisering veldig viktig for å slippe unødig naturskadelig kraftutbygging og eventuelt for at overskudd på elkraft skal kunne erstatte forurensende kullkraftverk. Her kunne det kanskje vært greit å ha en oversikt over hvor store indirekte utslipp elkraft gir og hvor store indirekte utslippskutt en 20 % reduksjon av energibruket i kommunale bygninger vil utgjøre. Med tall som 0,3 – 1 kg CO2 per kWh som det opereres med i noen sammenhenger, skulle det kunne være fint som motivator.

Det er veldig positivt at kommunene vil Miljøfyrtårn- sertifisere alle kommunale enheter innen 2020. Når det gjelder tiltak i planen om kommunene skal oppfordrer næringslivet til å Miljøfyrtårn-sertifisere seg er det også bra. Vi mener imidlertid at målsetningen burde økes fra to til fem bedrifter per kommune i perioden.

Mvh
Tor Mikalsen
Talsperson
Miljøpartiet De Grønne i Kåfjord